Læringsteori/motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrolla

Innledning
I denne bloggen skriver jeg om kunnskap, læringsteori/motivasjonsteori generelt, og så setter jeg fokus på Lev Vygotskij og hans sosiokulturell perspektiv. Deretter drøfter jeg mulige følger dette perspektivet kan få for min undervisning. Til slutt er det en kort oppsummering.

Kunnskap og Læringsteori/motivasjonsteori
Forskere var veldig opptatt av å vite mer om hva kunnskap egentlig er? Hvor er det den kommer fra? Er det noe material som vi kan dele ut rettferdig til alle? Er det noe magisk trylledrikk å kjøpe? Svaret er rett og slett et klart NEI. Læring er en prosess som begynner i barndom og aldri tar slutt. Læringsprosessen er livslang. (Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, 2013, s.10).
Forskere prøvd å finne ut ikke bare hvordan menneske lærer i bunn og grunn, men også hvordan vi lærer best. Hva er det som motivere menneske for å lære. Tydeligvis, måten vi skaffer oss kunnskap er veldig variert fordi som menneske er vi veldig forskjellige. Menneske er situert i verden på forskjellige måter og opplevelser. Det er avhengig av alder, kjønn og sosial og kulturell bakgrunn. (Manger et al., 2013, s. 184).
Tre læringsteori/motivasjonsteori ble utviklet og er veldig sentralt i læringsprosessen: Behaviorisme, Kognitivisme, og konstruktivisme. Alle tre peker på at menneske kan skaffe seg kunnskap. I følg Jerome Brunner (1996) er kunnskap og kompetanse noe veldig personlig. (Manger et al., 2013, s. 18). Han mener at vi lærer som personer, hver en har sin egen måte å tilegne seg kunnskap. Det finnes personer som lærer best når en annen formidler (overfører) og de mottar kunnskapen; andre lærer best når de leser individuelt og finne på alt; også det er personer som lærer best når de er engasjert og samarbeide med andre.

Lev Vygotskij og Konstruktivisme (Sosiokulturell)
Lev Vygotskij (1896-1934) var en russisk jøde som studerte jus, historie og filosofi. Han var veldig opptatt av psykologi forskning og samtidig var han påvirket av den marxistisk filosofi. Naturligvis, så han på læringsprosessen som et sosiokulturell aktivitet der menneske samarbeider for å lære.
Vygotskij’s Konstruktivisme, Sosiokulturell teori er basert på tre viktige retninger: For det første lærer menneske når de er involvert og engasjert i læringsprosessen. Vi lærer når vi selv gjennomføre et aktivitet eller når en viser oss hvordan det er gjort. For den andre er menneske en aktiv del av kunnskap skapning. Vi bidrar i å skape kunnskap når vi jobber i gruppearbeid. For den tredje er kunnskap i konstant endring. Vitenskapelige fremskritt gir oss nye perspektiver og forståelse av livet. (Manger et al., 2013, s. 177).
Denne teorien er avhengig av noen sentrale elementer og redskaper. For den første, er Språk en nøkkel til utvikling og læring. (Manger et al., 2013, s. 185). For den andre, skjer læring raskt og trygt i den nærmeste utviklingssone. For den tredje, er læring tilknyttet til at elever lærer sammen med en lærer som viser veien. For den fjerde, er læring kontekstuelt.
Med andre ord, i konstruktivisme er læring en samhandling som skjer gjennom interaktive aktiviteter først, og så individuelt. Den er avhengig av både indre og ytre motivasjon. Læreren er som en tilrettelegger i læringsmiljøet. Læring setter fokus på aktivitet og læring skjer når elever er engasjert og involvert. I følg Vygotskij er kunnskap ikke målbart.

Min syn som elev og som lærer
Som elev opplevde jeg alle tre læringsteori som ble brukte på forskjellige måter og av forskjellige lærere i forskjellige fag, men lærte best med sosiokulturell aktiviteter. Uheldigvis, behaviorisme og kognitivisme dominerte på skolen min, særlig i naturfag og matematikk fag og det var veldig viktig å måle kunnskap. Læreren hadde kunnskapen og vi elever måtte følge med først, og så jobba hjemme med oppgaver selvstendige. Jeg sleit med begge matematikk og fysikk og alltid trengt mer hjelp og forklaring. Jeg fikk mer hjelp men, fremdeles var det alt for vanskelig for meg å forstå. Jeg huskar godt at til slutt ga læreren min opp og anbefalt at jeg bare pugger de viktige ord definisjoner utenat for å klare den teori delen av Prøven og det var det. Jeg var ikke overraska over resultatet i slutten av skoleåret, jeg fikk 21 av 50 poeng. Denne karakter var grensen mellom bestått og ikke bestått i faget.
I dag er naturfag og matematikk lærere flinkere til å involvere elever i læringsprosessen. Det er kjempeviktig at elever forstår. Lærere bruker gruppearbeid for at elever samarbeide og får bedre forståelse. Når elever lærer om måleenheter, får elever måleverktøy og begynner å måle ting rundt for å skape bedre bilde av at en centimeter målenhet kan brukes med små ting som en viskelær, mens for å måle en vegg må vi bruke meter måleenhet. En sykkeltur kan hjelpe til å få elever til å bruke kilometer måleenhet. Vann kan brukes for å fylle på måleenheter for å vise at en liter er 1000 milliliter, og 10 desiliter. For meg, måleenheter er en av mange matematikk prinsipper som jeg fikk ikke forstå, bare pugge. Derfor er det vanskelig for meg til i dag å skifta fra en måleenhet til en annen. Jeg får det til men bruker alt for mye tid og det føles ubehagelig. Læringsmiljøet har stor betydning for læringsutbyttet. (Manger et al., 2013, s. 182).
På den andre sida, var engelsk læreren min i femte trinn så flink til å pendla mellom bruk av alle teori. Hun var kilden for informasjon og klarte å formidle den; samtidig var elevene inkludert og involvert i læringsprosessen og læringsaktiviteter. Dialog og diskusjoner var en daglig del av læring i engelsk time. Alle fikk uttrykke sin mening selv når andre hadde motsatt mening fordi læreren satt stor fokus på respekt i klasserommet, ikke bare mot henne, men også mot medelever. Da jeg ble lærer hadde jeg i bakgrunnen en nokså god base for å stå på beinene fordi jeg hadde en positiv rollemodell lærer. (Manger et al., 2013, s. 182).
Det er viktig at en lærer kunne trekke alle elever med i å diskutere og dele kunnskap, erfaring og ideer. Elever alltid har noe kunnskap eller opplevelser fra før, når de samarbeider aktivt, lærer de best sammen. (Manger et al., 2013, s. 178).
En lærer må være godt forberedt i faget, organisere og lede i klasserommet med lærerike aktiviteter og oppgaver som utfordra elever og utvida kunnskapen. Samtidig står læreren midt i bilde for å hjelpe underveis i aktivitetene. (Manger et al., 2013, s. 179).
Som lærer er det viktig for meg at alle elever er med i diskusjonen. Alle har noe kunnskap eller erfaring å bidra for at vi har en utvida bilde av tema. Det er veldig konstruktivt at alle får uttrykke seg. Jeg merker at det er smittsom, når elever starter å snakke, de som ikke er trygge nok til å utale seg, plutselig hopper inn i samtalen. Jeg er ikke norsk, og det kan være både en fordel og en ulempe når jeg underviser i norske skoler. Jeg prøver hardt å ta det i bruk. Jeg er språk lærer, og en del av å lærer et nytt språk er å lærer mer om land og kultur der dette språket er brukt. Av og til når det er tid å sammenligne en annen kultur til den norske kulturen, ber jeg elever å reflektere over sin egen kultur og sammen kommer klassen til en positivt resultat til slutt: elever får vite om den nye kulturen, og reflektere over sin egen kultur på en positiv måte. De lærer ikke bare kunnskapen som er delt i klasse, men også kommer til å få bedre forståelse av den andre kulturen.

Oppsummering og konklusjon:
Det er nødvendig å få utvikle både elevens læreevner og sosialevner. Eleven skal få undervisning og forklaring; skal ha tid til å jobbe selvstendig og skaffe seg kunnskap; og mulighet til å delta i diskusjoner, samarbeide i aktiviteter, og jobbe i lag med andre elever. Læreren har ansvar for å formidle og forklare, og samtidig for å skape et trygt læringsmiljøet for at elever føle seg trygge i å delta i læringsprosessen og utbytte kunnskap.

 

KILDER: 

Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2013) Livet i skolen 1, fagbokforlaget, Bergen.

Advertisements