Læringsteori/motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrolla

Innledning
I denne bloggen skriver jeg om kunnskap, læringsteori/motivasjonsteori generelt, og så setter jeg fokus på Lev Vygotskij og hans sosiokulturell perspektiv. Deretter drøfter jeg mulige følger dette perspektivet kan få for min undervisning. Til slutt er det en kort oppsummering.

Kunnskap og Læringsteori/motivasjonsteori
Forskere var veldig opptatt av å vite mer om hva kunnskap egentlig er? Hvor er det den kommer fra? Er det noe material som vi kan dele ut rettferdig til alle? Er det noe magisk trylledrikk å kjøpe? Svaret er rett og slett et klart NEI. Læring er en prosess som begynner i barndom og aldri tar slutt. Læringsprosessen er livslang. (Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, 2013, s.10).
Forskere prøvd å finne ut ikke bare hvordan menneske lærer i bunn og grunn, men også hvordan vi lærer best. Hva er det som motivere menneske for å lære. Tydeligvis, måten vi skaffer oss kunnskap er veldig variert fordi som menneske er vi veldig forskjellige. Menneske er situert i verden på forskjellige måter og opplevelser. Det er avhengig av alder, kjønn og sosial og kulturell bakgrunn. (Manger et al., 2013, s. 184).
Tre læringsteori/motivasjonsteori ble utviklet og er veldig sentralt i læringsprosessen: Behaviorisme, Kognitivisme, og konstruktivisme. Alle tre peker på at menneske kan skaffe seg kunnskap. I følg Jerome Brunner (1996) er kunnskap og kompetanse noe veldig personlig. (Manger et al., 2013, s. 18). Han mener at vi lærer som personer, hver en har sin egen måte å tilegne seg kunnskap. Det finnes personer som lærer best når en annen formidler (overfører) og de mottar kunnskapen; andre lærer best når de leser individuelt og finne på alt; også det er personer som lærer best når de er engasjert og samarbeide med andre.

Lev Vygotskij og Konstruktivisme (Sosiokulturell)
Lev Vygotskij (1896-1934) var en russisk jøde som studerte jus, historie og filosofi. Han var veldig opptatt av psykologi forskning og samtidig var han påvirket av den marxistisk filosofi. Naturligvis, så han på læringsprosessen som et sosiokulturell aktivitet der menneske samarbeider for å lære.
Vygotskij’s Konstruktivisme, Sosiokulturell teori er basert på tre viktige retninger: For det første lærer menneske når de er involvert og engasjert i læringsprosessen. Vi lærer når vi selv gjennomføre et aktivitet eller når en viser oss hvordan det er gjort. For den andre er menneske en aktiv del av kunnskap skapning. Vi bidrar i å skape kunnskap når vi jobber i gruppearbeid. For den tredje er kunnskap i konstant endring. Vitenskapelige fremskritt gir oss nye perspektiver og forståelse av livet. (Manger et al., 2013, s. 177).
Denne teorien er avhengig av noen sentrale elementer og redskaper. For den første, er Språk en nøkkel til utvikling og læring. (Manger et al., 2013, s. 185). For den andre, skjer læring raskt og trygt i den nærmeste utviklingssone. For den tredje, er læring tilknyttet til at elever lærer sammen med en lærer som viser veien. For den fjerde, er læring kontekstuelt.
Med andre ord, i konstruktivisme er læring en samhandling som skjer gjennom interaktive aktiviteter først, og så individuelt. Den er avhengig av både indre og ytre motivasjon. Læreren er som en tilrettelegger i læringsmiljøet. Læring setter fokus på aktivitet og læring skjer når elever er engasjert og involvert. I følg Vygotskij er kunnskap ikke målbart.

Min syn som elev og som lærer
Som elev opplevde jeg alle tre læringsteori som ble brukte på forskjellige måter og av forskjellige lærere i forskjellige fag, men lærte best med sosiokulturell aktiviteter. Uheldigvis, behaviorisme og kognitivisme dominerte på skolen min, særlig i naturfag og matematikk fag og det var veldig viktig å måle kunnskap. Læreren hadde kunnskapen og vi elever måtte følge med først, og så jobba hjemme med oppgaver selvstendige. Jeg sleit med begge matematikk og fysikk og alltid trengt mer hjelp og forklaring. Jeg fikk mer hjelp men, fremdeles var det alt for vanskelig for meg å forstå. Jeg huskar godt at til slutt ga læreren min opp og anbefalt at jeg bare pugger de viktige ord definisjoner utenat for å klare den teori delen av Prøven og det var det. Jeg var ikke overraska over resultatet i slutten av skoleåret, jeg fikk 21 av 50 poeng. Denne karakter var grensen mellom bestått og ikke bestått i faget.
I dag er naturfag og matematikk lærere flinkere til å involvere elever i læringsprosessen. Det er kjempeviktig at elever forstår. Lærere bruker gruppearbeid for at elever samarbeide og får bedre forståelse. Når elever lærer om måleenheter, får elever måleverktøy og begynner å måle ting rundt for å skape bedre bilde av at en centimeter målenhet kan brukes med små ting som en viskelær, mens for å måle en vegg må vi bruke meter måleenhet. En sykkeltur kan hjelpe til å få elever til å bruke kilometer måleenhet. Vann kan brukes for å fylle på måleenheter for å vise at en liter er 1000 milliliter, og 10 desiliter. For meg, måleenheter er en av mange matematikk prinsipper som jeg fikk ikke forstå, bare pugge. Derfor er det vanskelig for meg til i dag å skifta fra en måleenhet til en annen. Jeg får det til men bruker alt for mye tid og det føles ubehagelig. Læringsmiljøet har stor betydning for læringsutbyttet. (Manger et al., 2013, s. 182).
På den andre sida, var engelsk læreren min i femte trinn så flink til å pendla mellom bruk av alle teori. Hun var kilden for informasjon og klarte å formidle den; samtidig var elevene inkludert og involvert i læringsprosessen og læringsaktiviteter. Dialog og diskusjoner var en daglig del av læring i engelsk time. Alle fikk uttrykke sin mening selv når andre hadde motsatt mening fordi læreren satt stor fokus på respekt i klasserommet, ikke bare mot henne, men også mot medelever. Da jeg ble lærer hadde jeg i bakgrunnen en nokså god base for å stå på beinene fordi jeg hadde en positiv rollemodell lærer. (Manger et al., 2013, s. 182).
Det er viktig at en lærer kunne trekke alle elever med i å diskutere og dele kunnskap, erfaring og ideer. Elever alltid har noe kunnskap eller opplevelser fra før, når de samarbeider aktivt, lærer de best sammen. (Manger et al., 2013, s. 178).
En lærer må være godt forberedt i faget, organisere og lede i klasserommet med lærerike aktiviteter og oppgaver som utfordra elever og utvida kunnskapen. Samtidig står læreren midt i bilde for å hjelpe underveis i aktivitetene. (Manger et al., 2013, s. 179).
Som lærer er det viktig for meg at alle elever er med i diskusjonen. Alle har noe kunnskap eller erfaring å bidra for at vi har en utvida bilde av tema. Det er veldig konstruktivt at alle får uttrykke seg. Jeg merker at det er smittsom, når elever starter å snakke, de som ikke er trygge nok til å utale seg, plutselig hopper inn i samtalen. Jeg er ikke norsk, og det kan være både en fordel og en ulempe når jeg underviser i norske skoler. Jeg prøver hardt å ta det i bruk. Jeg er språk lærer, og en del av å lærer et nytt språk er å lærer mer om land og kultur der dette språket er brukt. Av og til når det er tid å sammenligne en annen kultur til den norske kulturen, ber jeg elever å reflektere over sin egen kultur og sammen kommer klassen til en positivt resultat til slutt: elever får vite om den nye kulturen, og reflektere over sin egen kultur på en positiv måte. De lærer ikke bare kunnskapen som er delt i klasse, men også kommer til å få bedre forståelse av den andre kulturen.

Oppsummering og konklusjon:
Det er nødvendig å få utvikle både elevens læreevner og sosialevner. Eleven skal få undervisning og forklaring; skal ha tid til å jobbe selvstendig og skaffe seg kunnskap; og mulighet til å delta i diskusjoner, samarbeide i aktiviteter, og jobbe i lag med andre elever. Læreren har ansvar for å formidle og forklare, og samtidig for å skape et trygt læringsmiljøet for at elever føle seg trygge i å delta i læringsprosessen og utbytte kunnskap.

 

KILDER: 

Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2013) Livet i skolen 1, fagbokforlaget, Bergen.

Advertisements

3 thoughts on “Læringsteori/motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrolla

  1. Hei,

    flott innlegg. Først lurte jeg litt på hvorfor «gikk tilbake» til de to andre hovetretningene innen lærings-/motivasjonsteori, men du viser tydelig – også gjennom egen erfaring – at tilnærmingen er veldig avhengig av læreren og at teoriene henger sammen. Din beskrivelse av naturfagundervisningen på din skole kontra naturfagtimene i dag – gjerne «ute» på en sykkeltur, veldig godt eksempel! – viser at Vygotsky har fått gjennomslag. Læring som sosial aktivitet er uunværlig for å skape en dypere forståelse av stoffet og et godt læringsmiljø. Du bruker din erfaring som språklærer til å vise at man lærer gjennom samtale, «involvering» av elevene og gruppearbeid, og at det er læreren som skaper forutsetningene for et godt læringsmiljø. Det at språkopplæring også er kulturopplæring, er et veldig sentralt punkt som du åpenbart bruker mye. Veldig bra!
    Innlegget har en god struktur, men det hadde kanskje blitt enda bedre og tydeligere om du hadde strammet inn både i første del (kunnskaps-/læringsteori) og i beskrivelsen av dine egne opplevelser. Skriver du mer «rett på sak», vil leseren av bloggen din henge bedre med.

    Lik

  2. Du gir en fin innføring i læringsteorier, og ditt poeng med at læring er personavhengig er spesielt interessant. Det er svært viktig for lærere å huske på at en og samme tilnærming til læring ikke vil fungere like bra for alle.

    Gjennomgangen av de ulike læringsteoriene, sammen med din framstilling av Leo Vygotski og konstruktivismen fungerer som et fint bakteppe for dine egne erfaringer med og tanker rundt læring i klasserommet. Det er for eksempel veldig interessant det du skriver om at diskusjon i klassen kan bygge selvtillit og sosiale evner, og fremme læring.

    Det hadde vært bra om du kunne reflektere litt rundt spørsmålet “sosiokulturell læring” nødvendigvis fører til god læring i alle fag og situasjoner. Min erfaring er at i språkfag kan det ofte være like så effektivt med andre tilnærminger. I hvilke fag og situasjoner bør man/bør man ikke bruke Vygotskis modell, og hvordan kan man konkret anvende den for å skape et trygt læringsmiljø og fremme læring?

    Lik

  3. Jeg setter stor pris på begge kommentarene jeg fikk fra både Jens-Uwe Kumpch og Vidar Abrahamsen.
    Jens-Uwe synes at jeg måtte skrive mer rett på sak.
    For det første er innledningen viktig for å kunne begynne å skrive rett på sak. Jeg kunne ikke begynne å skrive om Lev Vygotskij med en gang uten å introdusere alle tre teorier. Samtidig er mine opplevelser knuttet til tema og reflekterer min forståelse av denne læringsteori begge som elev før og som lærer nå. Jeg siterte min erfaring i bloggen min for å tolke det jeg har lest og forstått i pensumet i boka LIVET I SKOLEN 1, Manger, Lillejord, Nordahl og Helland, 2013. Det føltes rett på sak å skrive om de sitasjonene der jeg har opplevede at dette teorien har virke bra i virkeligheten.
    Vidar lurte på om “sosiokulturell læring” nødvendigvis fører til god læring i alle fag og situasjoner.
    Hovedmålet av læring og kunnskap utvikling er å danne veien mot et bedre samfunn for alle. For at et samfunn skal fungere konstruktivt må menneske samarbeide. Derfor er læringsprosessen avhengig av sosiokulturelle aktiviteter, for å lære elever å jobbe i lag, koordinere og finne løsninger sammen.
    Denne teorien virke i alle fag synes jeg, men av og til må den kombineres med andre læringsteorier for å gi elever en trygg base for å stå på når de skal samarbeide. I bloggen min brukte jeg matematikk til døme fordi dette faget er den elever sliter mest med i dag. Men når elever lærer sammen gjennom enkelte aktiviteter blir læringsprosessen mer effektiv.
    Naturligvis er det noen ubehagelige situasjoner som plutselig dukker opp og fører til negative resultater som for eksempel mobbing. Dette ødelegger hele læringsprosessen fordi elever mister den tryggheten for å delta i aktiviteter og uttale seg. Men her er det læreren som må spille en større rolle for at læringsmiljøet er lærervennlig for alle elever.
    Jeg synes at denne bloggen har vært en lærerik læringsprosess som har blanda alle læringsteori/motivasjonsteori. Det begynt med forelesningene der vi fikk forstå en del om læringsteori/motivasjonsteori.
    Etterpå var det selvstendig lesing i pensum for å videre utvida kunnskapen og forståelse av de ulike teorier og forskere. Og så var det gruppearbeid for å skrive en blogg i samarbeid med medstudenter om læringssynet/motivasjonssynet til en sentral teoretiker. Vi er fire studenter, vi brukt tid for å diskutere de ulike teoriene og teoretikere. Til slutt ble vi enige om frister for å skrive ferdig bloggene, og så kommentarene.
    Jeg har fokusert på Lev Vygotskij og hans sosiokulturell læringssynet bloggen min, den første delen av studiekravet. Dessuten fikk jeg lære mer om andre teoretikere mens jeg leste bloggene av de andre medelever og skrive kommentarer, den andre delen av studiekravet. Nå skriver jeg den siste delen og tar i hensyn meningene deres.
    Dette betyr at alle jobba for å tilegne seg kunnskap om teoriene på forskjellige måter: med å motta undervisningen; med å lese uavhengig av andre; og med å samarbeide med andre. Jeg mener at jeg har lært ikke bare om Lev Vygotskij men også om Jean Piaget og B.F. Skinner.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s